Mitt Oslo: Alexander Kiellandsplass

Noe av det beste jeg vet på en varm sommerdag, er å nyte en kald øl på en av uteserveringene på Alexander Kiellandsplass. Og så er jeg i tillegg så heldig at jeg omtrent kan gå fem meter fra porten til bygården jeg bor i før jeg sitter på favorittcaféen Park Lounge.

Før jeg kjøpte leilighet her visste jeg ingenting om stedet annet et at det var plassen som skiller St.Hanshaugen, Grünerløkka og Sagene fra hverandre, og som hører til alle bydelene avhengig av hvilken side av veien du bor på.

Etter å ha bodd her i snart to år kunne jeg ikke tenke meg å bo et annet sted i Oslo. Det er kort avstand til de fleste bydelene og vi har omtrent alle de fasiliteter vi trenger her.

Jeg har sett Grand Plass i Brussel
og Syntagma i Aten.
Rundt Rockefeller Center så jeg alle New Yorks jenter
løpe rundt på raske ben.
Men en trekkfugl vender tilbake!
Om ikke annet så på trass...
Jeg fant veien hjem for å se igjen
Alexander Kiellands plass.

Den ligger bortgjemt midt i Oslo.
Du har sikkert kjørt forbi.
Om du spør meg hvorfor akkurat jeg
stopper opp er det fordi
det var her jeg første gangen
så en vinter bli til vår.
En liten tass sto på Kiellands plass
og telte sine år.

Og i de mørke gater der gikk de hånd i hånd.
Og han ga henne skjerfet sitt. Fordi det passet seg sånn.
Og ved Joss sin pølsebu sa hun: "Kanskje vi ses igjen?"
Og elva rant litt fortere under Sannerbruas spenn.

Jeg har reist gjennom hele Finnmark
og sett høsten tenne sin ild.
Jeg pløyer greske øyerfor å kjenne at jeg fins til.
Men en trekkfugl vender tilbake!
Om ikke annet så på trass...
Og ser tidens tann og en gammel mann
på Alexander Kiellands plass.

Alexander Kiellands plass av Lillebjørn Nilsen